Anne Karen og Kjell

Im home, Im home fra Myrkisss! Kjørte hjem - mhm, du hørte riktig. Og da tenker du. Heeey, shit. Jeg burde holde meg unna veien,  neida. Kjørte pent - ingen kjørte forbi meg. Her snakker vi tross alt om en 2 timers reise. Yeeeda.

Fikk forresten den kosligste overraskelsen når jeg kom hjem - påskegodteri. Yehoo

- Anne Karen

Herro, again!

Familien min har forlatt meg til fordel for hytten, og jeg er "on my ovn"! Når vi snakker om ovn... Som folk flest trenger jeg mat for å komme meg gjennom dagen, og jeg er vanligvis ganske solid på kjøkkenet. Som sagt så er jeg helt forlatt, så jeg måtte fikse maten selv i dag (dvs. jeg måtte varme restene fra gårsdagen).. Framgangsmåten var i grunn ganske enkel:

1. Ta ut lammestek og fløtegratinerte poteter fra kjøleskapet, legg det i en skål, og varm det i mikrobølgeovn. For at det ikke skal sprute mat rundt i mikroen (jeg tror iallefall det er derfor), legg et plastfat over skålen. Når det sier *PLING*, ta ut maten og spis.

Jeg fant imidlertid ut at jeg heller ville varme maten i ovnen, og pakket derfor kjøttet inn i aluminiumsfolie, og la kjøttet og skålen med potetene på en rist i ovnen. "Peeerfect. Nå er det bare til å vente i 20 min. før jeg kan nyte maten," tenkte jeg.. Jeg fikk mildt sagt et lite sjokk da jeg gikk for å ta maten ut av ovnen, og følte meg rimelig dum.

Jeg tenkte aldri så langt at jeg burde tatt av plasttallerkenen da jeg satt maten i ovnen.. I en mikrobølgeovn pleier det som regel å gå bra, men det ble tydligvis liiiitt for varmt med 200°C for tallerkenen. Typisk. I stedet for å sitte meg ned og nyte maten ble jeg stående å skrape smeltet plast av skålen, det neste kvarteret.. Jeg savner mamma allerede!

-Kjell

(om noen lurer, så fikk jeg til slutt i meg noe mat, og jeg lever fortsatt i beste velgående) 

Jeg jobber og jobber og jobber. Alt for å tjene til livets opphold, eller. Hey, jeg får ikke mat på dette lille rommet mitt som er på rundt tre kvadratmeter. Tre kvadratmeter, dette er helt seriøst. Poor me. I tillegg skal jeg nå være barnepasser i tre dager for en dere kanskje har hørt om før: Kristina. Yeah. Life is hard. Just sayin'

Dinner is ready!

- Anne Karen

Heyhå!!

I dag ble altså min mor 29 (for 21. gang)... Jeg glemte å kjøpe et kort (noe som er en dødssynd i dette huset) såå jeg tenkte jeg kunne kjøpe en blomst for å kompensere.. Un problema! Jeg rakk ikke å dra til butikken før hun skulle få gavene, sooo I had to improvaaais.. I ekte McGyver-stil mekket jeg noen ballonger om til en blomst, og vips var dagen reddet!

Realistisk ble blomsten også, og skled naturlig inn blant de andre blomstene.. 

- Kjell

Nå har jeg tenkt å ta meg en liten kjøretur, så til alle dere som ikke har kommet dere på fjellet: Kjør ASAP, så slipper dere meg i trafikken! (:

Igår følte jeg meg ganske kewl fordi jeg søkte på diverse jobber i Åsane (-en liten bygd i utkanten av Bergen) og så kjøpte jeg børthdaygave til min mor som er halvveis til 100 nå..

Det blir MYYYYKJE DEILIG med ferie nå, meeen har fortsatt lekser som må gjøres.. I hate it. Får gjøre som Anne Karen sier. "Ikkje tæænk på det!".. AK har nemlig fått noen nye yndlingsreplikker. Den andre er: "Ka i fokken?" -men den syns jeg er helt teit...


...Jeg rydder rommet btw, og nå fant jeg frem de phete skrapmetall-figurene jeg kjøpte da jeg og AK var på Kypros i høst B)

-Kjell

Jeg har stekt min første kyllingfilet, og alle er nøgd. Livet er flott!

FF next!

- Anne Karen 

..Jeg skal lese en BOK!

Fikk låne den av Kasper. En politisk fabel. Gleder meg faktisk.

Og når vi snakker om ting som er vanskelig å tro... Jeg har bakt rundstykkene!!! AAah, verden er full av overaskelser, dere. Og ja, jeg har klippet håret nå. Seriøst, nesten 50% av det er vekke. Vanskelig å tro.

mmmmmmmmmmmmmmm.

- Kristina



Jeg ekke sint, bare veldig veldig skuffet. "Hvis du trener idag, ja da skal du få rundstykker til kvelds" Noe i den duren liksom. Løgner, LØGNER. Jeg trente, men hvor ble det av rundstykkene? Har ikke sett så mye som en smule av de. EN SMULE. Vurderer nesten liksom å bare gi bloggen til K, så kan hun styre selv.. Dødslei henne. Hun skylder meg rundstykker liksom!! Åhhr.

Slik gjeng no dagane!

- Anne Karen

Hm. Husker ikke hva jeg hadde tenkt å blogge ooooooooom. ÅHR.

Vel, da kan jeg jo fortelle at jeg er blitt medlem av amnesty internationals ungdomsgruppe! WOHO. Håper jeg får gjort noe fint. Og noe meningsfylt. Hva er bedre enn å engasjere seg i menneskes rettigheter?

Kansje eg burde skrive på nynorsk. Skal nemleg ha nynorsk heildagsprøve i morgon. Etter det, då skal eg klippe håret! Siste dag med langt hår for no, tenkjer eg.

Forresten, no kom eg på det. Eg skulle blogge om rundstykkane Anne Karen aldri fekk. Men det gidd eg ikkje no. SORREEEH, AK.

Vel, dette vart eit langt og meiningsfylt innlegg. Søv godt!

- Kristina

- Anne Karen